Pectus Excavatum

Dette blir en samleside, om hva jeg har skrevet ang da jeg opererte på rikshospitalet, for pectus excavatum.


Jeg vil allerhelst bli kontaktet på denne siden, om det er spørsmål, eller kommentarer, da det er vanskelig å finne frem til gamle innlegg.

Innleggene her, kommer i rekkefølge fra første gang jeg skrev om operasjonen, til siste gang jeg skrev.

  • Torsdag, 4. september 2008.

Heiheihallo!
Beklager for ingen nye blogger, for dere få som har faktisk fulgt med på bloggen min. Men nå er jeg tilbake ;) for nå 10 dager siden ble jeg operert i oslo – pectus excavatum. Jeg orker ikke forklare veldig, så om du er ivrig på å vite hva det er, så kan du få lov til å søke på www.google.no :D Dette er ikke noe farlig, men medfødt.

Operasjonen var veldig veldig vellykket, og jeg er veldig fornøyd med resultatet :D Jeg hadde egentlig planer om og skrive om operasjonen før jeg jeg skulle operere, her på bloggen. Men det virket så rart hver gang jeg prøvde å skrive om det, så derfor skrev jeg ikke før nå. Og nå går det bra =) Det er vondt, ja, selvfølgelig. Men det er verdt det. :p

Nå er jeg hjemme fra sykehuset igjen da, det er utrolig deilig! kom hjem i går! :D Sykehus er så kjedelig, grått, trist og ensomt XD syntes nå jeg. Så vet vi det. jeg måtte bare oppdatere litt her, liksom ;D Så nå har jeg gjort det! :D

Og btw! takk for alle meldinger og besøk på sykehuset :)  (a)

  • Tirsdag, 4. November 2008.

Nå sitter vi og ikke har noe å gjøre. Vi har nemlig hatt gymprøve! Det gikk ikke veldig bra, men jeg kan nok si det at jeg tror dem fleste juksa! Eller, jeg vet :p Men læreren sa det var “greit”, prøva tells ikke så veldig mye sa han, men ettersom jeg er fritatt fra gym, så er det litt viktig at jeg ikke gjør det altfor dårlig. Hehe. :) Selv om det er veldig deilig at jeg ikke har gym på en lang stund, så begynner jeg å bli ganske rastløs, og jeg savner faktisk litt gym nå!

Ikke minst savner jeg dans! Jeg blir gal! Det er helt vilt! Jeg blir gal av at smerten ikke går over, deet irriterer meg fryktelig mye! Jeg blir nesten sint..

Hehe. Jeg har et veldig heeerlig bilde jeg tenkte dere ville se! :) Her er ett bilde etter jeg klarte å gå igjen etter operasjonen, og et bilde av tabelettene jeg måtte ta før operasjonen!  Det var beroligende, og smertestillende. xD Noen ble litt smågale etter “pilleinntaket”

  • Onsdag, 11. November 2008.

I dag er det 10 uker siden jeg opererte, og det har vært mye opp og ned. Mange har hørt meg klage, mange har hjulpet meg når jeg trenger hjelp, og mange er dritt lei. :p Og ikke minst er jeg dritt lei selv! Saken er den at jeg fortsatt har vondt! Noe så tett! Legger ut et par bilder, hurra! (L) Noen er bare ment for å være skikkelig sexy i sykehusseng XD haha. Jepp.

Jeg vil si takk til dere som har hjulpet meg så langt, i alle fall! Det har hjulpet meg masse.Nå er jeg så dritt lei av å ha vondt, at jeg nesten er vllig til å gjøre hvasomhelst for å slippe å ha mer vondt. Jeg mener det! Nesten hva som helst. Jeg er så lei. :p Har ikke ord på det. :p

  • Tirsdag, 26. Mai 2009

Jeg har jo hatt et lignende innlegg for en stund siden, men her kommer et til. :)

Jeg opererte for en dag og 9 mnd siden. :p Pectus Excavatum, heter det. Det vil si at midt på ribbena, på en måte helt foran, mellom bunnen av puppene, var det et lite innsøkk. Ikke så ikke som de du ser om du googler det, men ille nok til at jeg virkelig virkelig ville operere.

Grunnen til at jeg opererte var at jeg fikk “et par” kommentarer for det da jeg var yngre, noe som fortsatt påvirket meg som en person og selvtillitten min. Jeg husker jeg var på stranden en gang, så var det en som spurte “Hvorfor har du pupper der nede og da?” Fordi pga det innsøkket så stakk ribbena litt ut.. Den kommentaren husker jeg like godt som om det skulle vært i går. :P

Vi ventet på operasjon ganske lenge. Var mye inn og ut hos lege og mye om og men. Men så fikk jeg endelig operere. 25 August, 2008 var jeg klar. Da ble jeg hentet til operasjon kl 12, tror jeg.. ? Og var ferdig kl 15. Eller noe. :) Hehe.

Det legen sa til meg, var at jeg ville ha vondt i ca 2 mnd… Men der bommet han gitt.. Nå har jeg hatt vondt i 9 mnd og en dag! Er jeg lei? Ja ..  Jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke lengre hadde vondt, og jeg skulle ønske at jeg kunne gjøre alt jeg hadde lyst til.. Jeg er ganske sikker på at alle rundt meg og skulle ønske at jeg ikke hadde vondt lengre, for alle er vell dritt lei av å høre på meg. x) haha. :P Men men..

Om 3 mnd skal jeg inn på 1 årskontroll.. Så skal jeg prate litt med legen, og se hva han sier.. Jeg har nemlig pratet med et par (Bare gutter) som har operert det samme, og alle de har tatt ut spilen igjen etter 1 år.. Men legen sa til meg at jeg måtte ha den inne i 3 år.. :S Så vi får vente å se. Oppdatering om dette kommer senere. :p

  • Søndag, 19. Juli 2009

Lager enda et innlegg om dette, bare for å oppdatere litt, og sånt. Det er VELDIG viktig at dere får med dere at jeg ikke skriver dette for sympati, men for å oppdatere.

Det har gått 11 mnd, om 6 dager. HERHERHER og HER kan du lese om operasjonen, jeg tror det er sånn ca riktig rekkefølge. : b

Pectus Excavatum… Litt av et ord.. Jeg husker jeg sleit skikkelig med å huske det ordet før operasjonen, det gikk for det meste i nuss-prosedyre! :p Grunnen til at jeg skriver så “mye” om operasjonen, er ikke pga sympati, men har hatt et par henvendelser fra folk som skal eller har operert. Jeg skulle ønske at flere jenter tok kontakt.. Jeg har fått tilbakemeldinger fra 4 gutter, i tillegg har jeg pratet med en på msn, mamma fikk kontakt med en dame der sønnen hadde operert, venninna mi har en bror som har operert, og mannen til gamle læreren min har operert.. Det er 8 gutter/menner, men enda ingen jenter.. Dersom noen jenter har operert eller skal operere er jeg veldig intressert!

Etter disse 10 mnd og 19 dagene har gått, har jeg fortsatt vondt, og begynner å bli veldig lei. :p Jeg håper jeg snart får innkalling til 1-årskontroll, og har da et par spm å komme med. Jeg lurer blandt annet på hvorfor ikke alle trenger å ha den inne i 3 år, men noen har den i 1 – 1,5 år. Klart, det er jo en individuell sak, og det skjønner jeg. Men syntes faktisk det er litt urettferdig at jeg må ha den i 3 år, og i tillegg ha vondt enda. :p Jeg vil fortsatt ikke ha sympati.

Grunnen til at jeg ikke vil ha sympati er det at jeg valgte det selv, hadde det vært sånn som med blindtarmen, når jeg måtte operere 3 ganger, hadde jeg kanskje vært egoistisk og sagt ja! Hei! Du må syntes synd på meg, for dette har jeg ikke valgt selv. : p Ja, jeg er litt rar.. Desverre. Men denne operasjonen har jeg valgt helt selv, og kan desverre bare skylde på meg selv. Og litt legene siden de satt den gjennom en muskel på siden, men ellers er det takk til meg. : )

  • Mandag, 8. Mars 2010

Aaw, periode med vondt, og periode hvor alt er bra.. Nå er det snart nok! Om ikke denne perioden med smerte straks er over, legger jeg meg ned for å dø! Hadde enttop den sykeste smerten i ribbenet, og det er jeg lei av! Begynner jo å bli redd for å gjøre enkelte bevegelser med armen for det går rett ut i ribbenet, og det å kjøre bil kan og fort bli vondt! Det er jeg lei av, som sagt. Det å sitte helt stille hjelper heller ikke, og så fort jeg beveger meg, brenner det som bare søren ved spilen! Det å legge seg på kvelden er også vondt! Jeg er så lei..

Men om jeg tar den ut nå, vil det synke tilbake, og jeg vet dette bare er en periode, for det har vært sånn i det 1,5 året jeg har hatt den inne. Perioder der alt er fint og ikke vondt, og perioder der det er et reint … et stygt ord som ikke er lov å si.. Jeg begyner å bli skikkelig lei.. Noen som har erfaring og har noen smarte tips? Eller bare noen tips generelt mot smerte? :D

  • Tirsdag, 17. August 2010

Eller, om man ikke teller med i dag, blir det jo to. Jeg syntes hele greia er komplisert! Blir lagt inn på fredag, kl 11 på morningen. Så skal jeg ta masse prøver og sånt, så kan jeg dra hjem igjen. Så skal jeg opp igjen på søndag kveld, og legges inn igjen, og mandag skal jeg oppereres, så kan jeg dra hjem igjen på tirsdag.

Jeg er ikke helt sikker på hva jeg føler om dette. Jeg gleder meg veldig mye, samtidig som jeg er litt redd. Jeg vet ikke hva jeg er redd for, jeg bare er det. :p

  • Tirsdag. 24. August 2010

Jeg vet helt ærlig ikke helt hvor jeg skal begynne.Dere vet jo hva som skjedde på fredag. : ) Røngten og blodprøver. :p

Vi reiste opp igjen på søndag, skal ikke si jeg ikke gruet meg. Var skikkelig borte, og ingenting var gøy. På lørdag ble jeg vekt kl halv 6. Så kom mamma og de kl 7, da hadde jeg allerede fått to beroligende, så husker ikke så mye fra de kom. :p Halv 8 ble jeg trillet ned til operasjons-stua. : p  Jeg husker han legen stakk den derne kanyla feil 3 ganger, før han gav opp og en annen lege stakk meg i andre armen. Jeg har to store blå merker (Ikke blåmerker) på venstrehånden, og bare ett lite etter kanyla på høyre. : )

Det neste jeg husker er at jeg ligger på oppvåkninga, nesten ikke noe vondt, og spurte etter mamma. Det tok nesten to timer før ting begynte å bli klare. (at jeg så ordentlig) Alt var skikkelig uklart, og jeg fortalte mamma at hun så ut som en sau.. (y)

Så ble jeg trillet opp på rommet etter to timer på oppvåkninga, stemmen var nesten borte pga det røret man får i halsen. Halsen er foresten fortsatt litt vondt. :P Men stemmen er bedre.  Lå i sengen nesten resten av dagen, var oppe og gikk en liten tur med mamma, men det var det. Hadde litt vondt i såret, men etter jeg fikk smertestillende intravenøst, gikk det fort over. Jeg reagerte ganske rart på de smertestillende. Nå jeg lukte øynene og fikk slappet av litt, så var det akkurat som at jeg drømte. Så fort meg folk som kastet epler, og pirater og en tjukk dame som satte seg på meg, men kunne på en måte kontrollere dette så jeg kunne våkne når jeg ville-”Ish”. :P

I dag dro vi hjem. Mamma, Jeanette, Torjus og jeg. Først var vi innom oslo city. Ble fort sliten kan man si. :p Og så var vi innom IKEA fordi jeg trengte noen ting til folkehøyskolen. Sovnet i bilen på vei hjem, og har sovet relativt mye de 3 siste dagene! :p

Nå var det godt å sette seg ned og slappe av en stund med macen min : ) Jeg har prøvd å ta bilde av spilen, men bildet ble ikke så bra. Den er faktisk veldig tung! :O Eller, ikke sånn “klarer-ikke-å-løfte-den-tung”, men tung med tanke på at den faktisk har vært bak ribbena mine. :p

  • Onsdag. 25. August 2010

Det er igrunn ganske logisk. At det klør. Spilen hadde jo grodd fast inni der bak ribbena, så.. Ja. Når den er revet løs fra alt det, så er det jo ganske logisk at det klør når dette skal gro igjen.

Jeg syntes det er litt rart.. Tror legene strakk en muskel eller noe bak der den var festet. For det er et punkt som gjøre sykt vondt om jeg tar der.

Annet enn det, er såret helt fint. Det er kanskje bittelitt hovent der, men det er jo heller ikke så rart. Jeg ble overrasket da jeg tok av plasteret etter jeg hadde dusjet.

De har åpnet det arret som var fra før av, og det er kun tre strips. De tre stripsa skal jeg ikke ta av, bare vente til de løsner av seg selv. Jeg vet ikke hvor lenge jeg skal gå med plasteret. Jeg tror nok jeg bare kommer til å bruke opp de jeg fikk på sykehuset, og så kommer jeg til å bruke bare sånne små, så lenge jeg bruker bh hvertfall. Men det tør jeg ikke enda. Kanskje jeg prøver i morgen :-P

Nå skal jeg slappe av masse. Etterhvert kommer et innlegg om neglene, har nemlig lakket dem litt igjen. Yay! :D dette innlegget er skrevet på mobilen, og derfor ingen bilder. Så fort jeg får tatt bilde av såret, kommer det på bloggen :-)

  • Mandag 6 September 2010

Først av alt vil jeg si at jeg blir så utrolig glad når folk tar kontakt med meg, ang pectus excavatum! Da jeg skulle sette inn denne spilen, var jeg nesten sikker på at jeg var den eneste i hele verden (a) som hadde dette, men det viser seg å være ganske mange, så jeg håper at flere tar kontakt om de lurer på noe spesielt. : )

  • Onsdag 15 September 2010

Det er ikke kult å være  snart 19 år, og vite at de vanligste smertestillende ikke lengre funker mot smertene dine. (paracet, ibux osv) Heller ikke litt sterkere funker noe særlig (Voltaren, tramadol, osv). Dette er ikke et klageinnlegg, eller for å få oppmerksomhet, men en måte for meg å få det ut.

I dag har jeg vondt i “såret” eller, der de åpnet da spilen skulle ut. Naturligvis var jeg veldig klar for å ikke ha vondt lengre, da vi fant ut nå var det på tida å få den ut. Stor lettelse. Men etter snart en måned er det fortsatt vondt, og jeg aner ikke hvorfor. Smerten utspringer i arret (eller under) og går helt bak nesten til ryggraden.

Selv om jeg vet at smertestillende ikke funker, så tar jeg dem fortsatt, som et håp om at en dag funker de, og det vil ikke gjøre vondt lengre.

I dag har jeg ringt kirurgen, og venter på at han skal ringe tilbake. Danselæreren min ville jeg skulle gjøre det, tilfelle dansinga gjorde slik at det ikke leges riktig. Vil være utrolig kjipt om det er sant, og at jeg ikke kan være med i timene på en stund. Det er nemlig stort sett når jeg danser, at det gjør mest vondt.

Det er vondt å vær den som alltid bare ser på, eller den som alltid klager. Jeg vil ikke være den personen.. Men jeg har hatt vondt omtrent hver bidige dag i 2 år, kanskje ikke like mye vondt hver dag, men hver dag har jeg kjent det, og det er fortsatt vondt. Jeg er rett og slett lei. Jeg kan begynne å gråte om det så bare gjør bittelitt vondt, fordi jeg er så sinnsykt lei! Etter hver eneste operasjon jeg har tatt, har det “skjedd” noe i ettertid. Blindtarmen var det masse komplikasjoner, (får bli en anne historie) og når jeg satt inn spilen hadde jeg vondt altfor lenge. At jeg nå fortsatt skal ha vondt, skjønner jeg ikke.. Jeg skjønner hvorfor det gjør vondt når jeg kjenner smerter som jeg kjente når spilen var inni, for det er sansynligvis bare psyken. Men den smerten jeg kjenner nå, klarer jeg ikke feste. Aldri kjent den før, og den gjør at jeg ikke kan danse.

I tillegg er det denne rare klumpen rett ved arret. Dere som kjenner meg og har fått kjenne på spilen mens den er inne vet hva jeg prater om. Men!  Det er en “ny” klump der. Kjennes akkurat ut som spilen også! Og det er ikke bare psyken min som tuller med meg, andre har også fått kjenne på det.

Jeg er så lei. Jeg vil ikke ha vondt lengre. Jeg orker ingenting. Vil heller være på rommet enn sosial, og sånn skal det ikke være på folkehøyskole. Det skal heller ikke være sånn når man er 19 år, og livet skal være på det beste.

  • Søndag 19 September 2010

Må bare skrive et kort innlegg om dette. Ja, jeg blir så glad når folk tar kontakt med meg, ang traktbryst! Jeg føler jeg kan hjelpe folk, som er i samme posisjon som jeg var. Husker jeg lette skikkelig mye rundt på internett, og fant liksom aldri noen som hadde tatt denne oprerasjonen eller noe, kanskje jeg ikke lette godt nok, men jeg fant hvertfall ikke noe som var til særlig hjelp. Derfor blir jeg så syykt glad når folk tar kontakt med meg, ang dette!

Så fortsett å sende mailer, og jeg svarer alle! :D Så god jeg kan. :p

  • Lørdag 14 Mai, 2011
Jeg vet jeg ikke har vært særlig aktiv på denne bloggen nå. Og det er jo en stund siden operasjonen.
Men jeg tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg om hvordan jeg husker det!
(Dette kan bli litt rart å lese, for jeg husker ikke så mye, siden jeg var ganske neddopet mens jeg var på sykehuset)
Jeg husker første gang jeg gråt av glede. Faktisk eneste gangen jeg noen gang har grått av glede. Jeg lå på oppvåkninga, tror jeg.. Egentlig så torde jeg ikke kjenne på hvordan ribbena føltes, for jeg hadde så vondt. Mamma var der og trøstet meg. Tror jeg gråt litt fra før av. Men jeg kjente på ribbena.. Og da gråt jeg enda mer. Var så deilig. Kjenne rette, vanlige ribben! Ingen innsøkk i det hele tatt, bare helt fantastisk! Jeg var overveldet! Tenk at resultatet kunne bli så bra!
På sykehuset de nærmeste dagene, var smertepumpa min beste venn! Den sprøytet morfin inn i ryggen og rundt ribbena. Den kalde deilige gode følelsen, ah.. All smerte forsvant litt. Så kom de tilbake. Men denne pumpa kunne jeg bare bruke hver halvtime. Så så fort jeg fikk vondt igjen, kunne jeg ringe på sykepleierne og de kom med morfin som jeg fikk inn i armen. så kunne jeg trykke igjen.
På rikshospitalet er de utrolig flinke! I forhold til sykehuset hjemme er de virkelig engler! Jeg ringte på en sykepleier mens jeg var på sykehuset hjemme.. Jeg hadde så vondt at jeg ville dø.. TRE KVARTER etter jeg hadde ringt på de, kom de.. Ikke en unnskyldning engang..
Jeg husker ambulanseturen fra riksen til sykehuset her. Det var en virkelig smertefull opplevelse. Hehe. Jeg fikk nesten konstant morfin, i 2 timer, men de kjørte så fort.. Alle humpler og svinger var et mareritt. Da jeg kom til sykehuset her, hadde jeg MASSE i feber, og skalv og frøys. Jeg hadde brukt så mye energi på smerten.
Jeg husker hvor mye jeg begynte å hate sykehuset her.. Så trist og ensomt. Jeg gråt meg til å få komme hjem.
Jeg husker når smertene begynte å avta. Den deilige følelsen av å ikke ha konstant vondt, og jeg kunne dra tilbake på skolen. Men det var ikke bare lett det heller. Smerte. Var ikke lett å følge med i timene, sitte stille, oppreist hele tiden. Ble mye fravær dette året.
Jeg husker frustrasjonen i 2 år, over at smertene aldri helt forsvant. Inn og ut på sykehus, legene trodde det var en nerve i klem mellom ribbenet og spilen, men ble aldri helt sikre. Jeg husker alle reseptene, smertestillende, alt. Jeg fikk paracet og ibux, jeg fikk tramadol, jeg fikk nosinan, jeg fikk til og med smerteplaster som kreftpasienter bruker. Ingenting funket på smerten. Etter to år bestemte mamma det. Jeg kunne ikke gå sånn her et helt år til. Jeg skulle jo gå på danseskole dette året. Vi ringte legen. Jeg fikk ta ut spilen. Et år før tiden.
Jeg husker jeg måtte være helt sikker på at jeg ville. Det ville jeg. Men det var da en sjans for at ribbena ville synke tilbake.
Ribbena har sunket litt tilbake, men det er ingenting i forhold til hvordan de var før. Jeg er kjempe fornøyd.
Jeg vet at en del av dere har blitt skremt av å lese min historie. Men ikke bli det.
Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke angrer et sekund på at jeg gjorde det! Selv i all smerten og elendigheten sa jeg at jeg hadde gjort det igjen, og det står jeg på!
Jeg er ikke så veldig aktiv på denne bloggen lengre, men jeg svarer alle mailer, sjekker ofte kommentarene, og ikke nøl med å spørre om det er noe dere lurer på! Jeg brenner virkelig for dette! Jeg vil hjelpe alle jeg kan, hvertfall så godt jeg får til!
Så ikke nøl med å maile eller kommentere! Jeg kommer alltid til å svare dere!

30 svar til “Pectus Excavatum”

  1. Martine 20/11/2009 kl. 01:22 #

    Hei igjen jeg vil gjerne ha kontakt med deg angående etter operasjonen som jeg har skrevet i andre innlegg jeg tok operasjonen 18 september 2008 tror jeg (uff jeg er dårlig med datoer) men men :) legg meg til på msn om du vil : tyggeguri_2@hotmail.com

  2. lisbeth 22/11/2010 kl. 18:59 #

    hei, jeg har traktbryst og vurderer å operere. ikke pga utseende, men fordi jeg ikke får puste når jeg trener utholdenhet. Det hender også at jeg kjenner det uten å gjøre noe spesielt.
    ville du operert?

  3. Kevin 06/12/2010 kl. 20:53 #

    har det man kaller pectus excavatum, og det er ganske kjipt, lurte på om du kunne legge meg til på msn? vil gjerne snakke litt om det og hvordan det er osvosv, har aldri sett, eller snakket med noen som har på ordentlig, og det er noe veldig få vet om, hvertfall her jeg bor. fint om du kunne legge meg til :)

  4. Daniel 18 26/12/2010 kl. 15:39 #

    Skriver det her isteden, etter at jeg så at det var her man skulle kommentere =P

    Jeg har selv traktbryst. Mitt bryst går veldig veldig langt innover. Jeg hadde bronkitt for 2 år siden, hostingen var nok til at jeg faktisk brakk et ribben. Skal opereres i sommer… Blir veldig skremt når jeg hører at det gjør vondt i så lang tid. Nå har jeg også begynt å hoste igjen, og ingenting stopper hostingen. Tenkte jeg skulle vente til jeg er ferdig med folkehøgskole før jeg blir operert.

    Jeg har blitt mobbet siden jeg var 12 år med dette. Folk skal til og med i dag alltid se på brystet mitt og liksom gjøre narr. De tror jeg ikke blir såra, men jeg blir faktisk det. Det har påvirket meg lenge. Håper det går fint med deg den dag i dag, da. Og god jul og godt nyttår!

    • rotekoppen 26/12/2010 kl. 15:56 #

      Heisann! Veldig trist og høre at du og ble mobbet for dette.. Jeg er også lei for at du ble litt skremt, jeg har bare vært veldig uheldig. Hos meg var det nemlig slik at mellom spilen og ribbenet, lå det en nerve i klem. Selvfølgelig, du må være veldig forberedt på smerte i den første tiden, men ikke vær redd for å ha vondt veldig lenge. Jeg har hatt kontakt med veldig mange folk som har operert, og veldig få har hatt så mye vondt. Jeg er dritfornøyd med resultatet, og hadde operert igjen om jeg måtte. Det er veldig verdt det. Håper ting går veldig bra med deg, og at folk slutter å kommentere det!
      God jul og godt nyttår til deg også!

      • Daniel 18 26/12/2010 kl. 16:00 #

        Tusen takk for svar! Jeg gleder meg veldig til å få fikset det. Selv om det er en stund til da. Skal nok bli bedre hehe :P Bra å høre at du har det fint! Det lettet meg litt :)

      • rotekoppen 26/12/2010 kl. 19:32 #

        Jeg regner med at det kommer til å gå veldig bra! Hadde vært hyggelig med en oppdatering etter operasjonen. :)

  5. Daniel 18 26/12/2010 kl. 19:37 #

    Kommer nok til å stikke innom etter operasjonen! =D

  6. Kim 18 12/01/2011 kl. 22:02 #

    Hei! Jeg skal ha operasjonen til mandag den 17. på riksen. Gleder meg egentlig! Det eneste som bekymrer meg, er smerten i etterkant :P Men jeg håper det skal gå bra. Jeg kan hvis du vil, skrive en liten oppdatering ukene etter operasjonen.

    Kim :)

  7. Kim 18 20/01/2011 kl. 18:50 #

    Hei igjen! Da har jeg hatt operasjonen. Resultatet er helt fantastisk! Kom inn på Riksen på søndag kveld etter perm med russeball + + +. Operasjonen starta presis kl. 07.20, og jeg var ferdig ca. tre kvarter senere. Etter to dager med førsteklasses behandling på Riksen, ble jeg onsdag kl. 10 flytta til Tønsberg sykehus. Har fortsatt epiduralpumpa, men den gjør at jeg har null smerter! =) Nå gjenstår bare litt mer rehabilitering, så kan jeg dra hjem :D
    Operasjon vellykket!!!

    • rotekoppen 21/01/2011 kl. 23:04 #

      Wow! Gratulerer med vel overstått operasjon! :D Veldig bra at du er fornøyd med resultatet!
      Håper du får en VELDIG bra tid senere også, uten noe særlig smerte! Du er heldig! Jeg var jo på Riksen i 5 dager, jeg. Ble sendt hjem på lokalsykehuset, og det er det rett og slett helt jævelig xD Så grein meg til å få komme hjem. :p
      Foresten, husker du navnet på legen som opererte deg? : )

      Igjen, gratulerer masse masse masse! :D

      • Kim 18 25/01/2011 kl. 17:47 #

        Kirurgen min heter Lars Jørgensen. Etter en uke og en dag har jeg egentlig ingen plager! :D Ble forresten skrevet ut av Tønsberg sykehus på lørdag. Deilig å komme seg hjem :)

      • rotekoppen 25/01/2011 kl. 18:22 #

        Wow! Du er utrolig heldig! Jeg hadde en annen kirurg, en Solberg eller noe lignende. Du er veldig heldig! :) Masse lykke til videre :)

  8. Silje 08/03/2011 kl. 22:59 #

    Hei! Jeg blir litt redd når jeg leser all den smerten du går igjennom. Jeg fyller 16, så operasjon skal jeg ikke ta. Jeg sliter veldig med pusten. Spiller håndball og vil ikke vise at jeg er dårligere enn alle andre, så det ender med at jeg hypeventilerer, noe som ikke er så bra!
    Legen min mente på at den operasjonen ikke ville hjelpe noe på pusten min. Så jeg lurte på om hvis du slet noe med pusten o.l, er det blitt noe bedre? Jeg er veldig usikker på om jeg skal ta den operasjonen siden den ikke hjelper noe på pusten..

  9. roy-hugo 06/05/2011 kl. 02:47 #

    Hei. Jeg er 32 år, tok operasjonen i August 2009. Snart 2 år nå.
    Håper du har det bedre nå :)

    Jeg er utrolig glad for jeg gjorde det. For at jeg fikk vite at det går ann å operere.
    Det er til dels gjort vondt, men det er mest fordi jeg var såpass gammel at beina hadde stivnet.
    Jo yngre mann er, jo mere fleksibel er beina, dermed mindre smerte.

    Syns du er utrolig tøff som har bilde på en blogg.
    Jeg klarte ikke det :)

  10. roy-hugo 06/05/2011 kl. 03:17 #

    Ville si en siste ting, syns det er utrolig flott at du har en slik blogg. Det fantes ikke noe på norsk da jeg i tidlig 2008 kom over en engelsk støttegruppe. Jeg googlet meg frem til navnet, Pectus Excavatum, etter mye frem og tilbake. Det fantes ikke noe på norsk.
    Veldig veldig tøft og godt gjort at du har en slik blogg. Tror det kan hjelpe veldig mange i samme situasjon.

    • rotekoppen 06/05/2011 kl. 21:49 #

      Hei!

      Tusen takk for svar! Det er nettopp det som er grunnen til at jeg skrev om det på bloggen. Jeg fant nemlig heller aldri noen norsk side ang dette..
      Håper du er mer enn fornøyd med resultatet.

      (Btw, til alle dere. SELV om jeg har “klaget” en del på bloggen, og har hatt mye vondt, ville jeg bare si at jeg garantert hadde tatt operasjonen igjen. Jeg angrer ikke et sekund på at jeg gjorde det, for resultatet er så sinnsykt bra!)

    • PE-Gutt 07/05/2011 kl. 13:01 #

      Flott att du er fornøjd med operasjonen, roy-hugo. Hvor ble du operert?

      Veldig fint av deg å skrive om dette, Susanne!

  11. malene 19/08/2011 kl. 00:13 #

    Hei, jeg lurer på hvordan du fikk operasjon. Kontaktet du fastlege eller sykehuset direkte?

    • rotekoppen 19/08/2011 kl. 08:47 #

      Hei Malene.
      Jeg kontaktet fastlegen, og han henviste meg videre til sykehuset.

  12. Christian 29/08/2011 kl. 04:55 #

    Takk for denne bloggen Malene!
    Var inne til undersøkelse på Ullevaal sykehus for sykt mange år siden, før Nuss Prosedyren ble godkjent til bruk i Norge, og kom over bloggen din for en tid tilbake.
    Da oppdaget jeg mulighetene jeg hadde og det er nå 2 uker siden jeg ble operert av samme kirurgen som Kim snakket om. Lå på Rikshospitalet fra søndag kveld, hadde operasjon mandag morgen. Den tok ca halvannen time. Lå så på Riksen frem til fredagen og da gikk turen hjem.

    Er strålende fornøyd med resultatet så langt og sliter ikke nevneverdig med smerter. Kan nevne at jeg er 23 år så hadde forholdsvis harde ben. Eneste problemet er at jeg sliter med å sove i sengen min men regner med at det kommer seg etterhvert.

    For de av dere som evt lurer på om det er verdt det eller ei, så tenk litt på dette: Det er et ganske omfattende inngrep og du vil ha vondt i ettertid. Du får også en god del restriksjoner på hva du får lov til å gjøre og du blir rett og slett veldig redusert den første tiden med tanke på dagliglivet. Det er ikke meningen å skremme noen med dette men tenk gjennom slikt før en avgjørelse tas. For all del, har du lyst, gjennomfør det. Det er definitivt verdt det etter min mening!

    • rotekoppen 29/08/2011 kl. 16:41 #

      Så bra, Christian! Og utrolig bra at du ikke hat hatt noen store plager etter operasjon. :D

      Og, jeg er helt enig!! Det er definitivt verdt det!!

  13. Christian 29/08/2011 kl. 04:59 #

    Mente selvfølgelig SUSANNE :P

  14. Annonym 18/12/2011 kl. 18:26 #

    Hmm, jeg tror jeg har pectus selv, har liksom den gropen og litt stikkende ribbein ut, men det er ekstremt lite, og ingen har påpekt det før. Er ikke redd for å kaste skjorta og er egentlig glad i meg selv. Jeg syntes ribbeina er så lite at jeg hater tanken på operasjon, men jeg vet ikke om jeg burde gjøre det? jeg har ingen problem med pusten eller noe slikt, har alltid trodd at ribbeina mine var slik fordi jeg er sabla tynn! Er 1.90 og veier 68 kg.
    Ingen i familien hverken mor eller far har noengang sagt at jeg har dette, og jeg visste ikke engang at det fantes! Hvordan er det med andre? ser folk på det som ekkelt eller noe slikt å ha trakt bryst? Jeg ville ikke brydd meg i det hele tatt. kan hende jeg spør utrolig dumt nå, men er ganske nysgjerrig.

    Mvh. 16 år som er livredd for operasjoner.

    • rotekoppen 18/12/2011 kl. 23:07 #

      Heisann!
      Så lenge det ikke plager deg, og du ikke har noen fysiske problemer med det, er det ingen grunn til å operere.
      Hvis det er så lite og, så trur jeg ikke folk legger merke til det. Jeg har fortsatt sånn at ribbena stikker ut, de ser på en måte ut som en hoppbakke, men jeg syntes det bare er positivt, fordi da ser det ut som at jeg har med magemuskler. ;p

      Det kan også være som du sier, at du ser det fordi du er så tynn. Selv om mange operere for p.e. er det veldig normalt å ha det, men likevel ikke gjøre noe med det.

      Jeg tror ikke du trenger å operere, og det er ingen som kommer til å tvinge deg. Jeg vet at mange av oss som har operert har måttet kjempe for å få operasjon, fordi legene ikke mener det er vits å gjøre noe med det. Jeg personlig måtte mase i ett år før legen ville sende henvisning, og halvannet år til før jeg faktisk fikk operere.

      Masse lykke til uansett :)

      Susanne Iren

  15. Lucas 25/03/2012 kl. 04:27 #

    Hei! Det er bra ting ordna seg til slutt for deg :) ) Jeg har et par spm angående trening og aktivitet etter operasjonen. Kan man for eksempel trene styrke på gymmen? Isåfall, hvor lenge etter operasjonen må man vente før man kan trene styrke? Hva med andre aktiviteter som jogging/løping og fotball? Takk!

    • Lucas 25/03/2012 kl. 04:33 #

      Forresten, i din siste post sa du at du måtte “mase” på fastlegen din for å få henvisning til sykehus? Hvordan var det du maste da egentlig, hehe? For meg så virker det litt håpløst å mase på fastlegen min liksom, så jeg skjønner ikke helt hvordan man skal gå frem :)

      • rotekoppen 25/03/2012 kl. 15:27 #

        Hei Lucas!
        Etter operasjonen må man vente 6 mnd før man kan trene aktivt, om ikke jeg husker helt feil. Jeg husker at jogging gjorde vondt i ganske lang tid etter operasjonen.. :p
        Jeg ringte legen, hørte om de hadde sendt henvisninga, lurte på om de hadde fått noe svar, og lignende. Vi ringte også til rikshospitalet for å spørre etter time, så det er bare å stå på! Vil ikke fastlegen hjelpe, er det bare å spørre en annen. :P

        Susanne Iren

      • Christian 26/03/2012 kl. 00:10 #

        Hei Lucas! De tre første månedene etter operasjonen har du mange restriksjoner vedrørende løfting og slikt. Man skal ikke løfte tyngre enn 5 kg og vekttrening er ikke anbefalt. Etter tre måneder (første kontroll etter operasjon) kan man gradvis begynne å øke tyngden man løfter men man må være påpasselig med at man løfter riktig og er så rett som mulig i overkroppen. Meget lett styrketrening fikk jeg anbefalt i denne perioden. Etter 6 mnd har man ingen restriksjoner og kan løfte det du vil og delta på kontaktsporter som fotball og lignende. Man skal også være forsiktig med løping de første månedene etter operasjonen. Dette er for at spilen skal få satt seg skikkelig, og om man løper vil det bli en slags påkjenning på spilen som kan medføre at den ikke gror seg skikkelig på plass. Dette med aktivitet begrenser seg forsåvidt selv da det ikke akkurat er helt smertefritt i perioden etter operasjonen og det er begrenset hvor mye man orker. Det er alikevel anbefalt at man holder seg i bevegelse og bruker beina så mye man kan. Håper dette hjelper litt ;)

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Log Out / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Log Out / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Log Out / Endre )

Kobler til %s

Følg med

Få nye innlegg levert til din innboks.