Dyretesting.

Hvorfor jeg mener dette er helt grusomt. Håper dere tar dere tid til å lese!

(Utdrag fra dyrevern.no)

“Dyreforsøk kan være dyremishandling. Mange dyreforsøk er smertefulle. I tillegg holdes forsøksdyrene innesperret i små bur uten mulighet til å utføre aktiviteter som er naturlige for dem. Forsøksdyr kan oppleve frykt og smerte selv av vanlige rutiner i laboratoriet. Dyretesting er ikke bare etisk betenkelig. Dyretesting kan gi usikre resultater både fordi dyrene er forskjellige fra mennesker, og fordi de kan påvirkes på uforutsette måter under forsøket.”

Livet som forsøksdyr

Forsøksdyrenes lever under sterile forhold fra fødsel til død:

• Dyrene drettes opp i små bur hos egne forsøksdyrprodusenter. Dyr som skal være frie for mikroorganismer tas med keisersnitt og drettes opp i isolatorer (en slags kuvøse). De øvrige fødes på normal måte og drettes opp i små bur.
• Dyrene transporteres gjerne i pappesker. Fremme i forsøksdyrstallen flyttes de over i bur, slike som de ble drettet opp i.
• Noen dyr blir drept under forsøket. Andre deltar i forsøk som pågår over tid. Disse blir vanligvis drept når forskeren har oppnådd ønskede resultater, eller på et gitt tidspunkt som på forhånd defineres som endepunkt ( “endpoint”) for forsøket.
• 

  Pattedyrene drepes vanligvis ved hjelp av giftinjeksjon, ved at nakken knekkes, eller ved at de gasses i hjel i CO2. Fisk drepes vanligvis med elektrisk strøm, CO2 eller ved at gjellene skjæres over. Undersøkelser viser at CO2 sannsynligvis oppleves som smertefullt av pattedyr. [6] For fisk er det dokumentert at CO2 gir kvelningsfornemmelser og medfører panikk. [7, 8]

Foto: NRK

Mange rutiner på forsøksdyravdelingen er smertevoldende eller ubehagelige for dyrene, som også opplever sterk frykt og stress. [11] Eksempler:

• Sondefôring: Den vanlige måten å tvangsfôre forsøksdyr på, er å stikke en sonde ned i spiserøret på dem, og helle preparatet som skal tvangsfôres (for eksempel en gift) ned i sonden. På noen dyrearter er det lett å stikke feil slik at sonden kommer i pusterøret. Sonden kan skrape opp halsen og gi sår hals. Selve situasjonen, der dyret holdes fastspent og får sonden ned i halsen, kan utløse panikk.
• Blodprøvetaking: Sprøytekanylene som benyttes til forsøksdyr er egentlig utviklet for mennesker, og er derfor ikke tilpasset dyrenes størrelse. Omkretsen av sprøytespissen er derfor uforholdsmessig stor for for eksempel ei lita mus.
• Håndtering: Forsøksdyrene er ofte stallet opp i egne forsøksdyrstaller som rommer hundrevis av dyr. Det sier seg selv at personalet ikke har tid til å tilvenne alle disse dyrene til positiv menneskelig kontakt. Følgen er at mange forsøksdyr er redde for mennesker, og forbinder enhver håndtering med angst og frustrasjon.

Foto: BUAV

Forsøkene som dyrene er med i, kan fremkalle smerter eller ubehag. Eksempler:

• Dyret fôres med et giftig preparat som medfører vevsødeleggelse og påfølgende smerter.
• Dyret blir operert og har deretter smerter i operasjonssåret.
• Dyret blir smittet med en sykdom som gir smerter eller ubehag.
• Dyret utsettes for sterke mentale påkjenninger i psykologisk forskning.

Stikkord: dyreforsøk, Dyretestisk, dyrevern