traktbryst.. Jeg husker

Jeg vet jeg ikke har vært særlig aktiv på denne bloggen nå. Og det er jo en stund siden operasjonen.

Men jeg tenkte jeg skulle skrive et lite innlegg om hvordan jeg husker det!

(Dette kan bli litt rart å lese, for jeg husker ikke så mye, siden jeg var ganske neddopet mens jeg var på sykehuset)

Jeg husker første gang jeg gråt av glede. Faktisk eneste gangen jeg noen gang har grått av glede. Jeg lå på oppvåkninga, tror jeg.. Egentlig så torde jeg ikke kjenne på hvordan ribbena føltes, for jeg hadde så vondt. Mamma var der og trøstet meg. Tror jeg gråt litt fra før av. Men jeg kjente på ribbena.. Og da gråt jeg enda mer. Var så deilig. Kjenne rette, vanlige ribben! Ingen innsøkk i det hele tatt, bare helt fantastisk! Jeg var overveldet! Tenk at resultatet kunne bli så bra!

På sykehuset de nærmeste dagene, var smertepumpa min beste venn! Den sprøytet morfin inn i ryggen og rundt ribbena. Den kalde deilige gode følelsen, ah.. All smerte forsvant litt. Så kom de tilbake. Men denne pumpa kunne jeg bare bruke hver halvtime. Så så fort jeg fikk vondt igjen, kunne jeg ringe på sykepleierne og de kom med morfin som jeg fikk inn i armen. så kunne jeg trykke igjen.

På rikshospitalet er de utrolig flinke! I forhold til sykehuset hjemme er de virkelig engler! Jeg ringte på en sykepleier mens jeg var på sykehuset hjemme.. Jeg hadde så vondt at jeg ville dø.. TRE KVARTER etter jeg hadde ringt på de, kom de.. Ikke en unnskyldning engang..

Jeg husker ambulanseturen fra riksen til sykehuset her. Det var en virkelig smertefull opplevelse. Hehe. Jeg fikk nesten konstant morfin, i 2 timer, men de kjørte så fort.. Alle humpler og svinger var et mareritt. Da jeg kom til sykehuset her, hadde jeg MASSE i feber, og skalv og frøys. Jeg hadde brukt så mye energi på smerten.

Jeg husker hvor mye jeg begynte å hate sykehuset her.. Så trist og ensomt. Jeg gråt meg til å få komme hjem.

Jeg husker når smertene begynte å avta. Den deilige følelsen av å ikke ha konstant vondt, og jeg kunne dra tilbake på skolen. Men det var ikke bare lett det heller. Smerte. Var ikke lett å følge med i timene, sitte stille, oppreist hele tiden. Ble mye fravær dette året.

Jeg husker frustrasjonen i 2 år, over at smertene aldri helt forsvant. Inn og ut på sykehus, legene trodde det var en nerve i klem mellom ribbenet og spilen, men ble aldri helt sikre. Jeg husker alle reseptene, smertestillende, alt. Jeg fikk paracet og ibux, jeg fikk tramadol, jeg fikk nosinan, jeg fikk til og med smerteplaster som kreftpasienter bruker. Ingenting funket på smerten. Etter to år bestemte mamma det. Jeg kunne ikke gå sånn her et helt år til. Jeg skulle jo gå på danseskole dette året. Vi ringte legen. Jeg fikk ta ut spilen. Et år før tiden.

Jeg husker jeg måtte være helt sikker på at jeg ville. Det ville jeg. Men det var da en sjans for at ribbena ville synke tilbake.

Ribbena har sunket litt tilbake, men det er ingenting i forhold til hvordan de var før. Jeg er kjempe fornøyd.

Jeg vet at en del av dere har blitt skremt av å lese min historie. Men ikke bli det.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke angrer et sekund på at jeg gjorde det! Selv i all smerten og elendigheten sa jeg at jeg hadde gjort det igjen, og det står jeg på!

Jeg er ikke så veldig aktiv på denne bloggen lengre, men jeg svarer alle mailer, sjekker ofte kommentarene, og ikke nøl med å spørre om det er noe dere lurer på! Jeg brenner virkelig for dette! Jeg vil hjelpe alle jeg kan, hvertfall så godt jeg får til!

Så ikke nøl med å maile eller kommentere! Jeg kommer alltid til å svare dere!

Dyretesting.

Hvorfor jeg mener dette er helt grusomt. Håper dere tar dere tid til å lese!

(Utdrag fra dyrevern.no)

“Dyreforsøk kan være dyremishandling. Mange dyreforsøk er smertefulle. I tillegg holdes forsøksdyrene innesperret i små bur uten mulighet til å utføre aktiviteter som er naturlige for dem. Forsøksdyr kan oppleve frykt og smerte selv av vanlige rutiner i laboratoriet. Dyretesting er ikke bare etisk betenkelig. Dyretesting kan gi usikre resultater både fordi dyrene er forskjellige fra mennesker, og fordi de kan påvirkes på uforutsette måter under forsøket.”

Livet som forsøksdyr

Forsøksdyrenes lever under sterile forhold fra fødsel til død:

• Dyrene drettes opp i små bur hos egne forsøksdyrprodusenter. Dyr som skal være frie for mikroorganismer tas med keisersnitt og drettes opp i isolatorer (en slags kuvøse). De øvrige fødes på normal måte og drettes opp i små bur.
• Dyrene transporteres gjerne i pappesker. Fremme i forsøksdyrstallen flyttes de over i bur, slike som de ble drettet opp i.
• Noen dyr blir drept under forsøket. Andre deltar i forsøk som pågår over tid. Disse blir vanligvis drept når forskeren har oppnådd ønskede resultater, eller på et gitt tidspunkt som på forhånd defineres som endepunkt ( “endpoint”) for forsøket.
• 

  Pattedyrene drepes vanligvis ved hjelp av giftinjeksjon, ved at nakken knekkes, eller ved at de gasses i hjel i CO2. Fisk drepes vanligvis med elektrisk strøm, CO2 eller ved at gjellene skjæres over. Undersøkelser viser at CO2 sannsynligvis oppleves som smertefullt av pattedyr. [6] For fisk er det dokumentert at CO2 gir kvelningsfornemmelser og medfører panikk. [7, 8]

Foto: NRK

Mange rutiner på forsøksdyravdelingen er smertevoldende eller ubehagelige for dyrene, som også opplever sterk frykt og stress. [11] Eksempler:

• Sondefôring: Den vanlige måten å tvangsfôre forsøksdyr på, er å stikke en sonde ned i spiserøret på dem, og helle preparatet som skal tvangsfôres (for eksempel en gift) ned i sonden. På noen dyrearter er det lett å stikke feil slik at sonden kommer i pusterøret. Sonden kan skrape opp halsen og gi sår hals. Selve situasjonen, der dyret holdes fastspent og får sonden ned i halsen, kan utløse panikk.
• Blodprøvetaking: Sprøytekanylene som benyttes til forsøksdyr er egentlig utviklet for mennesker, og er derfor ikke tilpasset dyrenes størrelse. Omkretsen av sprøytespissen er derfor uforholdsmessig stor for for eksempel ei lita mus.
• Håndtering: Forsøksdyrene er ofte stallet opp i egne forsøksdyrstaller som rommer hundrevis av dyr. Det sier seg selv at personalet ikke har tid til å tilvenne alle disse dyrene til positiv menneskelig kontakt. Følgen er at mange forsøksdyr er redde for mennesker, og forbinder enhver håndtering med angst og frustrasjon.

Foto: BUAV

Forsøkene som dyrene er med i, kan fremkalle smerter eller ubehag. Eksempler:

• Dyret fôres med et giftig preparat som medfører vevsødeleggelse og påfølgende smerter.
• Dyret blir operert og har deretter smerter i operasjonssåret.
• Dyret blir smittet med en sykdom som gir smerter eller ubehag.
• Dyret utsettes for sterke mentale påkjenninger i psykologisk forskning.

Stikkord: dyreforsøk, Dyretestisk, dyrevern

Wow

Jepp, WOW jeg har vært dårlig på å blogge! Holder på med en til blogg, som er kun neglelakkrelatert, så vi får se når den kommer opp. Sansynligvis rett etter jul, tenker jeg : )

 

GOD JUL FOLKENS!

avskjed..

Avskjedsfest er veldig trist.. I morgen forlater jeg klassen min, men så kommer jeg tilbake igjen på langturen. :p Det blir utrolig trist å dra fra den fantastiske klassen.. Men vi har tatt masse bilder de to siste dagene, som dere skal få se!

LOVE YOU GUYS ! <3

Pakke pakke pakke.

Bilde tatt fra huset på Sandøya før vi flytta

Jeg holder på å pakke. Det blir sykt deilig å bli ferdig å få komme meg hjem. Fikk jeg forklart hva som var galt med låret? Hm, jeg vet ikke. Venter med å forklare til jeg får legeerklæringa, for jeg klarer ikke å forklare selv. Det vil si, det er ikke låra, som jeg trodde, men hofta. get that.. :p

Jeg gleder meg til å komme hjem. Være med alle hjemme. Det blir deilig!

Jeg har forresten ikke startet på julegaveshoppingen enda! And it’s beginning to look a lot like christmas! (8) :O

 

PLOPP!

 

Jeg liker ikke når facebook driver å endres. Facebookchatten sier ikke PLOPP lengre.. Den sier dulung! Det blir så mye lengre å skrive når jeg skal ha det gøy med mamma.. Plopp..

På toget på vei hjem :)

Da sitter jeg på toget på vei hjem. I morgen skal jeg som sagt på sykehuset. Blir veldig veldig spennende!

(Fra venstre, Thea, Sølvi, Kristin, Christina og meg)

Bilde fra Høst konserten vi hadde. : ) Flere bilder kommer når de er ferdig redigert : )

Confession

ADVARSEL: Fare for langt og kjedelig innlegg.

Min blogg blir som en åpen dagbok for meg selv. Hvor jeg kan legge ut om smerte og tanker og slikt rot. Jeg forventer ingen kommentarer om at det er synd på meg eller noe, for det er det absolutt ikke.  Jeg skal skrive et lite innlegg om en ting som er utrolig viktig for meg!

Jeg klager ALDRI for å få oppmerksomhet! Jeg syter aldri for å få medfølelse fra andre. For meg er det å “klage” en måte å få ting ut på. Folk sier at man ikke skal tenke på det for mye, for da gjør man det værre. Vel, sånn er det for meg om jeg ikke forteller om det. Jeg har jo nå mye vondt i låret, og prøver å finne ut hvorfor. Jeg skriver om det, og forteller det til de jeg vil og hvor jeg vil. Jeg er veldig åpen om det. NETTOP fordi hvis jeg ikke sier det til noen, går jeg og holder det inne, og gjør det værre. Det å prate om det er en måte for meg å få det ut på.

Fra vi er små får vi jo alltid høre at vi skal prate om problemene våre. Vi har fått beskjed om at det er dumt å holde ting inne. Vel, hvorfor kan ikke jeg gjøre dette? Hvorfor kan ikke jeg få prate om mine problemer? Jeg vet en grunn, folk blir dritt lei, for det er en stor del av hva jeg prater om for tiden.

Men hallo! Smerte har de siste 2 årene vært en relativt stor del av livet mitt! Det er en ting som opptar meg (Ikke på den måten at jeg syntes det er gøy,) men det er noe som JEG hele tiden kjenner på! Og smerten i ribbena, og at jeg har skrevet om dette på bloggen, har gjort at jeg har kunnet hjelpe folk. Jeg får stadig mailer om folk som skal operere, eller har operert, eller folk som ikke vet om de bør ta operasjonen eller ikke. Og hvem vet, nå skal jeg på sykehuset og skjekke låra på torsdag. Kanskje jeg får mange svar der, og kanskje jeg da kan hjelpe andre folk som sliter med det samme?

Jeg anbefaler dere å få det ut, om ikke dere skriver det på offentlige steder, så kanskje prat med de nærmeste, skriv i en dagbok? Tro meg! Det hjelper i de aller fleste tilfeller!

And there you go. Once again i let it out.

Oppdatering på neglefronten!

Tja, hvor skal jeg starte?

Den siste tiden har det vært mye stress = lite oppdatering. Er totalt kaos og masse tanker. Men likevel får jeg tid til neglelakken av og til Her er litt av det jeg har gjort i det siste.

Fikset neglene til Elise

Og neglene til Linn Charlotte : )

Har flere bilder, og flere kommer, men har ikke fått lagt dem inn på macen enda.. Stay tuned : )

Totalt kaos!

ADVARSEL! ROTETE OG INTETSIGENDE INNLEGG!

 

Det er totalt kaos oppi hodet mitt! Jeg vet ikke hva jeg vil.. Eller jeg vet hva jeg vil. Men jeg vil ikke.. Jeg vil være hjemme. Jeg vil også være med på alle forestillinger vi skal ha, og lignende, men jeg føler at jeg ikke hører til her. Dette er ikke riktig.

På en annen side, føler jeg det blir dumt av meg å være her, og å bare fremprovosere det å ha vondt. Jeg er så lei va å ha vondt. “alltid” noe galt. Jeg ringte i dag til manuell terapaut (som jeg fikk beskjed om, av legen).. De hadde en ventetid på 4 – 5 MÅNEDER! Jeg kan ikke vente 4 til 5 måneder..

Også er det ikke det at jeg ikke liker meg her. Jeg har det jo bra her, men det blir feil.. Blir på en måte feil å være her. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg føler bare det blir feil. Jeg vil være hjemme med de jeg forstår og de som forstår.

Jeg er ikke redd for å angre på noen beslutning. Jeg vet jeg kommer til å angre. Men, jeg er fryktelig lei av å ha vondt, og vil ikke fortsette å ha det, når jeg vet jeg kan være hjemme, og slippe det.